Welcome to the jungle!

Scroll down for English post.
NORSK
Kjære folk. Då er vi i Afrika. Vi landa natt til søndag i Gambia, og blei ført rett til tollen, der dei skulle sjekke alle koffertane våre. Det viste seg at dersom vi hadde med laptops, medisin, og andre ting, (og var kvite), skulle vi innom tollen. Andreas gikk inn i det overfylte rommet med sin koffert, stilte seg rett opp og ned og så på kaoset som utspelte seg. Folk krangla og styra, og etter å berre ha stått der i 5 minutt, gjekk han ut, og vi vandra roleg frå området. Då var det allereie ein som hadde «hjulpe oss» med å lure vekk koffertane (det påsto han ivertfall). Vi hadde avtalt med ein som jobba på Campingen vi skulle bo på å hente oss på flyplassen. Han var ikkje i mottakshallen, men hans datter på 11 år stod der. Åleine. Saman med 7 gambiske menn som kalte seg Martin (han som skulle hente oss). Dei krangla om å hjelpe oss med koffertane og vi ante raskt at dei var ute etter å melke pengar av oss. Det ordna seg, og vi kom trygt fram til Sukuta Camping. Den påfølgande dagen utforska vi det området vi bor i, og mens vi var ute å vandra, møtte vi ein lokal fyr som heiter Yousufa, som stod med iPoden sin og chilla. Det begynte plutselig å pøsregne, så han inviterte oss inn til seg og sin familie. Etter et par minutt med småprat fant vi ut at Assads nabo i Oslo var onkelen til Yousufa! Etter at dette blei kjent for mormora, som var mora til naboen til Assad, kom ho inn og brølte og begynte å vise pupp. Dette gjorde ho for å bevise til oss at ho hadde amma naboen til Assad då han var eit lite barn. Vi helsa tilbake, og båndet blei enda sterkare sidan det var ei kopling mellom dei og ein av oss. Det var veldig spesielt at den eine personen vi valgte å stoppe opp og snakke med, var nevøen til naboen til Assad. Verda er lita.
Den kvelden møtte vi ein frå Tyskland som reiser rundt på motorsykkel i vest-Afrika. Vi drog på ein restaurant med veldig god mat. Så tok han oss med på ein lokal bar. Vi fire var dei einaste som ikkje var frå Gambia, og blei omringa av 10 stk med ein gang. Det var ein veldig spesiell opplevelse, og er kanskje det mest lokale eg har vore med på i heile mitt liv.
Mandag hadde vi eit møte med Momoudou Jain, som er professor på University of The Gambia. Han er koplinga vår til universitetet og har avtalt eit nytt møte med ein studentgjeng som går ein bachelor i Community Building. I tillegg til dette, skal vi møte med lærarar og studentar frå meir kulturelle studiar, for å snakke litt med desse også. Vi skal finne nærmare ut på desse møta kva rolle dei kan spele i prosjektet, og vi ser fram til eit mulig samarbeid med studentar frå Gambia. Ting tek tid, og eit møte på ca 25 minutt tok nærmare 3 timar. Ikkje spør korleis.
Planen vidare er å klargjere samarbeidet med studentane på møtet i morgon, for så å reise over grensa til Senegal om eit par dagar. Då møter vi endelig landsbyen, og det folket vi skal bu saman med i 3 månader. Då skal vi fortsette planlegginga av bygget, og bli kjent med gjengen. Hittil har vi opplevd mykje, og fått ei god dose av kulturen her i Gambia. Temperaturen er 26 grader akkurat no (rett før midnatt), og blir ikkje lavare enn dette. Temperaturen på dagen er eit heilt anna kapittel. Vi trivs godt, og har alt vi treng. Maten har vore veldig god, gjestfriheita er upåklageleg og myggstikka klør, sjølv om vi heilgarderar oss mot desse små søte.
-Tore
ENGLiSH
We have arrived in the Gambia at last! The plan is to stay here for a couple days to get the lay of the land, before heading off to the village of Niafourang in Senegal. We arrived at Banjul airport at 1:30 am last night. We knew what to expect at the airport when people exploded out of their seats as soon as the seatbelt sign where shut off. At customs all our bags where marked with a chalky X, and we where escorted to a tiny room packed with people yelling as customs agents rummaged through private belongings. Shortly after getting into the room and before getting our bags checked, a tiny man opened the door and waved for us to exit the room. Nobody payed any attention as we strolled with our unchecked bags right out of customs. Lucky for us, apparently you can get “fined” for everything from laptops to medicines. Immediately we where met by 6-7 men volunteering to carry our luggage, all assuming the name Martin, since this was the man who was supposed to pick us up from the airport.We took a taxi to Sukuta Camping, a german owned resort and tried to sleep the remainder of the night. Temperatures at night are at the lowest 26 degrees celcius so sleeping without a fan is a sweaty affair. In the morning we ate a breakfast consisting of white bread baguettes, cheese and jam and headed off to explore the area. We quickly found that people where very friendly and interested in talking to us. We met a young man named Yousufa, who invited us in right before a major downpour hit. The rainy season is at its end but this rain lasted a couple hours. We quickly discovered that Assads neighbor was Yossoufs uncle. This discovery resulted in a LOT of excitement. Yousufas grandma pulled out her breast to prove to us that she fed Assads neighbor. It really is a small world.We stayed a couple hours with Yousufa and his grandma made us lunch consisting of rice, potatoes and fish, which we all ate from one big plate.
After the rain passed Yossoufa followed us to the beach and introduced us to many of his friends. He showed us how the local women gather shells and the men fish with giant nets from the ocean. Me and Tore swam in the ocean, the water was a whopping 35 degrees. When the sun began to set we thanked Yossoufa for his generosity and headed back to Sukuta Camping.
Back at Sukuta we met a German man named Jens who is travelling around Africa on his motorcycle. He Invited us out to Senegambia, the tourist district, to eat and after to a local bar to drink. We where the only white people at the bar, Taverna, and it was an unbelievable experience. Everyone was incredibly kind and talkative and we where able to meet locals in a way I have seldom experienced in foreign places.The next day we took a taxi to Brikama to meet a professor at the College there. Our first appointment was also our first meeting with “african time”. We have arranged a new meeting at the Institute of Technology tomorrow, where we are to meet a team of students who will assist us in our work in Niafourang.Our first meeting with Africa has been packed with impressions and little time to digest them. In a couple days we are heading to Niafourang where we will stay for three months.  We look forward to meeting the village locals and for the real work to begin. People have been incredibly generous and kind and we are very excited about the next couple of months.
-andreas
Advertisements

4 thoughts on “Welcome to the jungle!

  1. Haha, du veit du e på en bra tur når det kjeme hoppande inn ei afrikansk kvinne og vise pupp! Keep up the bloggin’ man! Og engelsken: googletranslate.com eller? Lykke til vidare, kjekt å sjå at dokke e framme!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s