Prosjektbeskrivelse / Project Description

NORSK

Prosjektbeskrivelse

Vi har vore i Niafourang i 8 dagar, og ting har verkeleg komt i gang. Etter eit par dagar med møter og utforsking av området, har det skjedd fleire ting. Vi forklarte tydeleg på møtet med landsbyhøvdingen og folket at vi måtte ver sikre på at det blei ferdigstilt ein del av prosjektet før jul, fordi dette var vår oppgåve. Dei forsto dette, og vi var glade for det. Vi drog heim og laga planteikninga, og diskuterte dette med ungdomsorganisasjonen seinare på kvelden. Vi fekk einstemmig JA, og vi drog til tomta for å måle opp. Ryktet spreidde seg raskt, og til slutt var det 30-40 stk frå landsbyen som samla seg og diskuterte ivrig om størrelsen på bygget og dei ulike romma. Dei tok tak i målebånda våre og utvida romma betydeleg. Alle var einige om at det måtte bli større. Dei utvida og utvida. Til slutt sa dei at det var stort nok. Måla på fundamentet skulle då bli 12X16 meter. Kjære landsbyfolk! På 3 månadar, skulle vi klare dette?

Dette gjorde at prosjektet endra seg ein del. Etter vidare samtalar med Michael og andre i landsbyen fant vi ut at eit større rom for kulturelle arrangement var nødvendig. Prosjektet skulle vere mykje meir enn eit datarom og eit bibliotek. Vår intensjon med å fullføre 40 kvadrat med bibliotek og datarom blei endra til å skulle planlegge eit slags samfunnshus, med plass til danseundervisning og arrangement som forelesningar og møter, i tillegg til det opprinnelege datarommet og biblioteket. Vi var skeptiske til dette, og trudde det var urealistisk å ferdigstille eit slikt prosjekt på så kort tid. Vi diskuterte ein del med Michael (sjefen for ungdomsorganisasjonen), og kom fram til at vi skal tilsette fagfolk med kompetanse, som saman med oss skal jobbe 6 dagar i veka frå 0830-1600. Dette, kombinert med dugnadsarbeid, overbeviste oss om at den nye skalaen kunne realiserast. Arbeidskraft er dessutan svært rimeleg her, og tilgang på faglærde er god. Dette vil i hovedsak vere murarar og snekkarar, og det vil hjelpe oss til å holde ein kontinuitet i prosessen framover. Dugnadsarbeidet skjer to gongar i veka, og då samlar mesteparten av landsbyen seg for å hjelpe til.

Dette gir oss moglegheita til å bli med på fleire aspekt ved gjennomføringa av eit prosjekt frå idŽ til ferdig bygg. Vi tilsetter arbeidskraft, driv med økonomien, teiknar alle strekane i bygget og arbeider fysisk kvar dag på tomta saman med fagfolk og brukarane av bygget. Dette er mykje å holde styr på. Takka vere Michael, som alltid er tilstades som mellomledd, tilretteleggjar, rådgjevar og oversettar, får vi orden i sysakene og ting fell på plass. Dette skil seg frå det vi tidlegare har høyrt historier om, nemleg “African Time”. Dei første dagane i Gambia fekk vi fortalt ganske ofte at mentaliteten til dei fleste afrikanarar er “maybe tomorrow..” Vi opplevde av og til at 5 minutt betydde 35, og at eit møte på 30 minutt blei 3 timar langt, men dette har vist seg å vere stikk motsatt i Niafourang. Om vi har eit møte med ungdomsorganisasjonen klokka 17, er alle tilstades 10 minutt før. Kvar morgon startar arbeidet på tomta klokka 0830, og folk møter opp i god tid før dette. Dette gir oss studentar ein lærepenge, og deira respekt for tid smittar over på oss. Vi får håpe at dette vedvarar når vi kjem heim til Noreg og skal studere vidare..

Etter at vi hadde avklart planen og diskutert ferdig med folket, starta gravinga til fundamentet. Dette skjedde torsdag ei veke etter vi ankom Niafourang! Dette er mogleg fordi folk er personleg investerte i prosjektet, og veit at dette kan bli med på å utvikle landsbyen til noko meir enn det den er i dag. I tillegg til denne felles ånda, har vi den profesjonelle arbeidskrafta. Dette gir oss ei tryggheit og moglegheita til å vere praktiserande arkitektar som skapar dette prosjektet saman med brukarane. Det vi teiknar ned på papiret blir verkelegheit. Dette må jo vere drømmerolla for ein framtidig arkitekt. (Vi har jo berre gått 3 år.) Landsbyen stolar på vår evne til å planlegge et kulturbygg for dei, vi føler på ansvaret og tar det på alvor. Vi føler oss forøvrig privilegerte og audmjuke i rolla vi har fått.

Då vi ankom tomta på fredag stod det eit lite tre planta midt i det framtidige bygget. Landsbyhøvdingen og hans bror var der, og hadde på seg dei finaste draktene dei eigde. Vi fekk vete at dei hadde kalla inn til felles bøn for arbeidarane og oss. Etter denne bøna, som var ganske lik den første vi hadde, delte dei ut Cola-nøtter og kvite papir som symboliserte fred. Kvelden før hadde kvinnene jaga vekk onde ånder frå tomta for å beskytte folket som skulle bruke bygget i framtida.

Forrige søndag gjekk vi gjennom bushen i landsbyen og foran oss åpna det seg ei fotballbane og heiajenter som var fulle av dans og glede. Det var ein lokal vennskapskamp mellom “the juniors” og “the seniors”. Vi følgde med på kampen, men kanskje mest på alt anna som skjedde rundt oss. Kidsa sprang overalt , mødrene amma spedbarn og jenter heia og dansa.

Vi har glimt av dette i videoen vår, og her ser ein også at borna blir hysteriske av å sjå seg sjølv på film. Neste dag jogga vi langs stranda til Abene (30 min) for å laste opp filmen beståande av førsteinntrykk til bloggen. Første forsøk var miserabelt, då det stod 4500 minutes remaining på skjermen då vi skulle laste opp på youtube. 10 kb per sekund? Neppe. Vi tok ein lokal taxi for 2,5 kroner per person (!) til neste by, Kafountine. Her fekk vi skikkeleg nett, og opplastinga skulle ta 150 minutt. Vi betalte for 3 timar med internett og drog heim til Niafourang, med håp om at alt skulle bli overført og publisert. Lukka var på vår side!

Oppholdet på TinTing (huset vi bor i) er fint, og sjølv om vi våknar klokka 0235 i ein dam av sveitte på størrelse med Mjøsa, har temperaturen blitt senka til rundt 24 grader om natta, og dette fell i god smak. Nabohunden vår, Saddam Hussein (!), har fått 6 kvalpar, og vi vurderar å adopterte ein hund. Pågangsdrivaren for dette er Andreas, som treng ei midlertidig erstatning for Sierra heime i Molde. Tidlig ein morgen ville eit anna husdyr kose med Andreas, men fekk ikkje kjærleik tilbake. Dette er kanskje ikkje rart sidan det var ein slange på 1,5 meter som var neon-grøn og kjapp som lynet. Dyrelivet er tydelegvis noko å skrive heim om. Det har flytta inn 4 froskar på Tore sitt rom. Desse har formert seg raskt, fordi Assad fant fire babyfroskar i kamerasekken sin, mens Andreas fant mora til alle desse pluss ein spedfrosk i sine joggesko.

Sånn situasjonen er no, har vi gravd ferdig alt vi treng til fundamentet og veggane, laga armeringsjern for søylene, og samla skjell frå elva i landsbyen. Desse skjella blir brukt i betong-blandinga som forsterking. Mandag fortsetter vi arbeidet med fundamentet, som forhåpentlegvis blir ferdigstilt innan eit par dagar.

Om vi er flinke til å planlegge samtidig som dette blir kommunisert på ein forståeleg måte til folket her, veit vi at ting går raskt framover. Kvar strek som er teikna ned i blokka vår har konsekvensar, og det gjeld å holde tunga rett i munnen.

Andreas, Assad, Tore.

ENGLISH

Project Description

We have been in Niafourang only eight days and already we are well on our way. We spent the first couple days exploring the area and meeting with elders, the youth organization and locals. Initially we had envisioned a library/computer room of approximately 40-60 m2. We explained this at our first meeting with the village chief in addition to explaining that our first priority was to finish within the limited timeframe. We started designing and planning the building immediately following the meeting. After further discussions with the youth organization it became clear that in addition to library and computer room, a large room for cultural use was necessary. We drew up a plan and went to the site to test the dimensions in full scale. On site, word spread quickly and soon there were 30-40 villagers in discussion with each other, pointing and gesticulating fiercely. We quickly realized that the consensus was: The plan is too small. They pulled out the sticks and string we had drawn up and placed them further from each other. The new plan was 12mx16m. We discussed this new information with Michael (leader of the youth organization) to find out what the possibilities were. Our concern: Do we have the time and money to build something this size?

We realized that not only the size of the building, but also the scope of societal impact was increasing. The reason the entire village of 300 people were so personally invested in the project also became clearer to us. What we didnÕt know was that the entire village knew long before we arrived what we were to plan and build. Our project description is to build a cultural center that includes a library and computer room for the youth and a large room that will belong to the entire village. This larger room will have functions ranging from a meeting room for the whole village, dance and concert hall, movie theater etc. It will also give Niafourang the ability to grow, develop and to host guests.

We were skeptical at first of whether it was possible to complete a building of this size, but after planning and discussing with Michael we became convinced we could pull it off. We became convinced by witnessing the intensity and vigor of the people who want this building so much that they assemble twice a week to help us. Additionally labor is cheap and we have hired several skilled masons, and will soon hire craftworkers and carpenters when we get to the woodwork. We work six days a week alongside the skilled labor from 8:30am to 4:00pm. This ensures continuity in the work. Michael believes when we really get going with the brickwork, we can build one meter a day. The masons are extremely hardworking and punctual. African time is apparently nonexistent in Niafourang.

We have been given the opportunity to take part in several facets of the building process. In addition to seeing pen strokes move from paper to reality, we are involved in hiring workers, controlling the budget and physically working every day to bring our ideas to life. There is a lot to keep track of, but thanks to Michael, who is ever present as a coordinator, friend, translator and advisor, we are making it work.

 We feel incredibly privileged and humbled by the opportunities we are being given through this project. The village of Niafourang have entrusted us with a large responsibility which we do not take lightly. It feels unreal to be directing a process like this despite having only three years of architecture school at our backs.

We broke soil thursday, one week after arriving in Niafourang! 70cm have been dug where the walls will be placed and 110cm where the columns will be. Water from the rice fields is close to the site so we have to be certain the foundation will hold. All the steel for the columns has been prepared and we are ready to pour cement and start placing cement blocks on monday.

When we arrived on site on saturday we found a small tree with intricately laced string leaves in the middle of the site. The village women had placed the tree there to protect the site and workers, and to ensure the projects success. Before work began the village chief and elders arrived and a ceremony was conducted around the tree. We prayed and white papers signifying peace where handed out to all the workers.

Last sunday we traversed the village forest and came upon the local soccer field. The village “Juniors” where playing the “Seniors” in a friendly match with a slew of cheerleaders on the sidelines dancing and cheering them on. We watched the game but it was difficult concentrating on the match when there was so much happening on the sidelines. In addition to the cheering women, all the village children where running around dancing and playing in the high grass. We filmed them and they screamed with delight when we showed them the footage. Some of this footage made it to our First Impressions video in our last post.

Our stay at TinTing (the house we are living in) has been mostly enjoyable. Despite still waking up 2:35 in a pool of our own sweat, the temperature has already dropped a couple degrees. The neighborhood dog, Saddam Hussein, has recently given birth to six puppies, and we are debating adopting one for the next couple months. Especially Andreas is excited about finding a temporary replacement for Sierra in Molde. Early one morning Andreas also had the displeasure of seeing a 1,5 meter neon green snake zip past him. The house has become infested with tiny frogs as well. They especially like Tore’s room. He finds 5-6 frogs every morning. Also Andreas’s shoes and Assad’s camera bag have become frog homes. One of the two roosters in the yard has become increasingly hostile (and loud), and Michelle has informed us that his days are counted. Andreas especially looks forward to partaking in its timely demise.

We have been given an ultimatum at TinTing: Meat or electricity. The refrigerator requires large amounts of energy from the solar panels and the meat will spoil if we use all the electricity for our laptops. Therefore we use power sparingly and type blog posts as fast as our fingers will allow. We have included more pictures in this post and will try to continue to make new posts with several pictures once a week.

Tore, Assad, Andreas

Advertisements

2 thoughts on “Prosjektbeskrivelse / Project Description

  1. Hei til alle tre hardtarbeidande studentane i Niafourang.
    Ein opplevelse å få følgje utviklinga av prosjektet som dokke skal gjennomføre
    der nede. Kjekt å registrere på bloggen at arbeidet har kome godt i gong og at det er etablert god kontakt med dei lokale, som skal ta over bygget når det står ferdig. Flotte bilder har gitt oss ein følelse av korleis dokke har det, og ikkje minst første filmen var topp; den har blitt spelt nokre gongar her heime! Flotte scener og proft redigert!! Ser at det vert ei ekstra utfordring når prosjektet veks frå 40-60 til 200 m2, men læringseffekten for dokke vert sikkert tilsvarande. Gler oss til å kunne følgje med reisinga av bygget via tekst, bilder og film.
    Elles fekk prosjektet ei sides oppslag i lokalavisa Vikebladet i dag, med bilder frå planleggingsarbeidet på Arcasa og fundamentutgravinga. Avisa lovar å kome med meir om utviklinga av prosjektet seinare.
    Som det blei nemnt i ein annan blogg; vi er utrulig stolte av dokke!! Lykke til vidare i prosjektet!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s