Brickwork / Muring

Scroll ned for norsk versjon.

ENGLISH
We have been in Niafourang for a little over three weeks. Much has happened in short time. A cleared site two weeks ago now has walls shooting up 2,5 meters. We are still working on the soil-pressed block walls, but we hope to be finished in the middle of next week. We have ordered wood from Ziggunchur, that will hopefully arrive in the next weekend so we can start building the roof construction. This Tuesday Michael came back from Serrekunda, with 20 custom-made steel brackets and bolts that will hold together the roof construction. All 3790 soil-pressed blocks have been produced, many of which have already been carried by the village women to the site and used in walls. Not only do they carry these heavy blocks on their heads, they sing and clap while they do it. We have all tried our best to learn this local method of carrying bricks. It has proved very difficult for us, and very amusing for both the village men and women, though they do applaud our efforts. The soil-blocks are produced using a local block-press with small amounts of cement, water, and red soil dug up near the site (The whole process can be seen in our last video).

The building is really starting to come together and we can start to see rooms taking shape. These last couple of days, walls have been rising approximately 60 cm every day. It is exhilarating being able to stand inside rooms you have designed, and resting in the shade of walls you participated in building. We are planning and building at the same time, locking down some ideas into physical form, while leaving others for further planning. Planning details in rooms is easier when we have the opportunity to stand inside them and actually feel the dimensions.

We have become familiar with most of the workers, and many of them have become our friends and counselors. We speak English together, but we are learning new pieces of language every day. We have learned many word in Karoninka (local language) and Mandinka (national language) and the workers are very pleased when we answer their “napanap” (very good) with “memak” (indeed). Pap Lamin is one of the workers that works as a volunteer every day. He is a skilled mason and is very interested in architecture. He is one of several important assets to the project and a source of inspiration for us. A large part of our job on site is controlling all work that is being done and making sure everything is done correctly. When mistakes are made, we are the ones who have to talk to the chief mason. It is an interesting learning experience reprimanding a 2,05 meter tall, very authoritative master mason.

Discussions lately have revolved around how we can ensure that the building will have a positive effect on the development of the village. We are trying to make decisions as we go, that will affect the social aspects of the project in a positive way. After this week we plan to reduce the amount of paid workers. Additionally, all work done by Niafourang locals will be volunteer work. We will try to involve as many volunteers as possible. The intention is that the locals will be left with a strong feeling of ownership and pride in the building they will inherit in the future.

We have had several meetings with the youth organization. We made a 3d-visualization of our plans of the building and last week, we invited everyone from the youth organization in addition to the chief mason and some other workers to show them how the building would be built up in stages. Their reactions were very positive (see end of our last video). We hope this had more to do with the planning aspects of the building, than the fact that it was their first time seeing 3d-visualizations.

Albert, a villager and worker, told Tore about a dream he had had the night before. He explained excitedly that he had been standing in the ocean calling out, “Fish, I need you! Come here fish!” He had managed to catch a “ladyfish” in the dream. He had laughed and eaten the entire fish raw. He explained that the dream had been a “bessing drimm” (blessing dream). Tore agreed, “memak”.

Assad and Andreas went to Kafountine (neighboring village) last weekend to take care of some internet to-dos. While at the Internet Café, the owner came up to them and asked, “do you want to see the big snake?” Naturally they agreed, and where escorted next door, where a boy brought out the snake skin of a five meter long anaconda. The snake had been killed because it was eating hens in the area. The skin smelled rancid. The man knew we were building in Niafourang, and suggested we buy the snakeskin and use it to decorate the walls of the new building. He ensured us that this would keep away all evil spirits. They turned down the generous offer as gently as they could. On their way home, a bull ran out of the forest onto the main path and nearly trampled them.

We are enjoying our time at TinTing (Hilde Huus-Hansens house). Nicole (the housekeeper), takes good care of us and keeps our clothes clean. She is a great cook and prepares all our meals. We are really seeing the circle of life first-hand here in Hilde’s backyard. Saddam Hussein (the dog) gave birth to ten puppies last week! Unfortunately only five of these have survived. Of the three goats that were born the same week only one has survived. We have become very fond of this goat, and spend time playing with it every day. Yesterday morning we woke to the news that one of the rooster and a hen had been killed. We discovered that a cobra had gotten into the rooster-pen and attacked the birds. We were saddened by the news (despite knowing that our mornings would be much quieter). The remaining roosters call is much milder, hopefully meaning Andreas will be able to sleep later than 05:40.

 

NORSK

Vi har vært over tre uker i Niafourang – tiden flyr. Veggene blir mest sannsynlig ferdige i løpet av neste uke! Treverket er på vei, og kommer også i neste uke. Michael kom med stålsko og bolter som vi fikk «skreddersydd» fra Gambia på tirsdag. Blokkene til veggene er ferdigproduserte – over 3000 stk har blitt produsert på 10 dager. Kvinnene i landsbyen hjelper flere dager i uken til å bære disse fra produksjonsstedet til tomta. De klapper, synger og danser mens de bærer disse på hodet. Det så ikke like elegant ut da Assad kom ut fra skogen med en blokk på hodet. Andreas og Tore heiv seg på for å prøve, men det viste seg å være svært vanskelig for oss nybegynnere. Mye av arbeidet vårt går ut på å alltid kontrollere arbeid som gjøres. Når tabber skjer er det oss selv som må ta praten med sjefen. Dette er en interessant erfaring i seg selv, når vi må irettesette en svært autoritær murermester som er 2,05 meter høy.

Bygget begynner virkelig å ta form, og vi klarer ikke se over veggene lenger. Det er en svært spesiell opplevelse å stå inne i et bygg som vi har tegnet og planlagt. Hver morgen når vi nærmer oss tomta må vi klype oss selv i armen, det er vanvittig for oss og vi er svært glade for å kunne bli med på dette. Vi planlegger og jobber parallelt, og planlegging på detaljnivå blir enklere når vi kan stå inne i et rom for å få følelsen av de faktiske dimensjonene. Vi blir mer og mer kjent med de som jobber sammen med oss, og de er virkelig engasjerte og positive. Pap Lamin, en av flere som jobber frivillig hver dag, vil selv bli arkitekt og har stor glede av å bli med i en sånn prosess. Vi har også stor glede, og blir inspirerte, av slike som han som engasjerer seg og jobber frivillig!

Vi har diskutert mye i det siste hva vi kan gjøre for å tilrettelegge at bygget vil ha en positiv effekt for landsbyens utvikling. Fremover vil vi prøve å finne ut hvilke tiltak vi kan jobbe med underveis, for å sikre god ivaretakelse av bygget når vi reiser herfra. Dette kan være tiltak som kurs i data, lesing og skriving i biblioteket, samt sette i gang seminarer der det kan jobbes med håndtverk. Dette vil også innebære en større dugnadsånd i prosjektet. Vi vil prøve å engasjere flest mulig i landsbyen til å bidra med arbeidet, selv på de dagene det ikke er avsatt dugnadsarbeid. Dette vil forhåpentligvis skape følelsen av eierskap for de som engasjerer seg personlig i prosjektet.

Albert (en annen som jobber frivillig hver dag) fortalte Tore om en drøm han hadde hatt natten før. Han fortalte at han hadde vært i havet og ropt etter fisk. «Fish I need you come here fish» – ropte han ut for å forklare Tore. Til slutt hadde han klart å fange en fisk. Det viste seg at det var en ladyfish. Han lo og spiste hele fisken slik den var. Han forklarte at når han hadde slike drømmer, var det «bessing drimms» (blessing dreams). Han la til at hver gang han hadde en drøm som handlet om vann eller frukt, så var det en bessing drimm. Tore var helt enig.

Assad og Andreas dro til Kafountine (en av nabobyene) der de skulle fikse ting på internett. Da de var på internettcaféen, kom det en mann og spurte: «do you want to see the big snake?». De sa ja med en gang. Det de ikke visste var at mannen ville selge dem slangeskinn fra en Anakonda som nettopp hadde blitt drept, fordi den hadde spist en høne. Det plastikklignende skinnet luktet grusomt! Selv om Andreas og Assad ikke lot seg overtale, argumenterte mannen godt. Skinnet kunne se veldig fint ut i samfunnshuset (ordet har spredd seg allerede), både på veggene og muligens på et bord. Ikke nok med det, på hjemveien ble de nesten løpt ned av en svær okse som kom løpende ut fra skogen!

Her på TinTing (huset til Hilde Huus-Hansen) koser vi oss. Nicole passer godt på oss, hun lager mat og vasker klær. Vi får dessuten oppleve livets sirkel. Hunden (Saddam Hussein) fødte 10 valper forrige uke! Uheldigvis finnes det bare 5 valper nå. 3 geitekiller ble født av geita vår rett rundt hjørnet, men bare én av dem overlevde. Heldigvis er det mye liv i denne ene killingen, og vi storkoser oss når den vil leke!

Den ene høna fikk 6 kyllinger, vi tror ivertfall at alle de lever fortsatt. Men i går natt skjedde det noe urovekkende. En kobra brøyt seg inn i hønsehuset og angrep av hanene våre. Én hane, samt en høne døde i forsøket på å redde seg selv – og det var en trist morgen (samtidig som den var mye roligere). Den nye sjefshanen har heldigvis ikke like høye vræl som den gamle. Det gjør det kanskje enklere for Andreas å sove lengre enn til 05:40.

Advertisements

One thought on “Brickwork / Muring

  1. Hei gutter. Kjempespennende å se prosjektet deres tar form. Det fins ikke noe bedre for en arkitekt, tror jeg, enn å se at ideene materialiserer seg og blir til virkelighet. Lykke til videre.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s